Publisert 25. august 2026 kl. 09:08
Det finnes to helt ulike måter å måle hvor fort luft beveger seg på, og valget mellom dem avgjøres nesten helt av hvor langsomt det går.
Et pitotrør måler dynamisk trykk – trykket som oppstår når luftstrømmen bremses mot rørets åpning. Trykket vokser med hastigheten i annen, noe som betyr at det også krymper i annen: halveres hastigheten, blir signalet en fjerdedel. Ved noen få meter per sekund er det som gjenstår så lite at det drukner i instrumentets eget støy.
En varmtråd måler noe annet: hvor raskt luften kjøler ned et oppvarmet element. Denne sammenhengen fungerer utmerket også ved svake luftbevegelser, og derfor tar varmtråden over nøyaktig der pitotrøret gir opp.
Hva det er
SDL350 – et varmtrådsanemometer med innebygd datalogger.
- Teleskopføler som rekker 215 cm, beregnet på ventilasjonskanaler og små åpninger
- Viser lufthastighet eller luftmengde og temperatur samtidig på stor LCD-skjerm
- Logging til SD-kort i Excel-format – opptil 20 millioner avlesninger, pluss 99 manuelle
- Justerbar loggefrekvens, MIN/MAX, Data Hold, automatisk avslåing
- Inngang for termoelement type K og J for høye temperaturer
- Innebygd PC-grensesnitt, leveres med batterier, SD-kort og hardt etui
Hvorfor loggingen betyr mer her enn på de fleste instrumenter
Lufthastighet er sjelden én verdi – det er et forløp. Strømningen i en kanal endrer seg når spjeld stilles om, når andre soner åpner og stenger, når viftens regulering reagerer på en trykkendring og når noen åpner en dør. En punktmåling beskriver derfor nøyaktig det øyeblikket den ble gjort, og to personer som måler samme ventil med en times mellomrom kan begge ha rett og likevel være uenige.
Med logging over et døgn blir bildet et annet: man ser om ventilen leverer hele arbeidsdagen eller bare mellom ti og elleve, og man ser mønsteret i stedet for stikkprøven. At dataene lagres i Excel-format, betyr dessuten at underlaget kan legges ved en rapport uten mellomtrinn.
Teleskopføleren løser et rent geometrisk problem. Målingen skal gjøres inne i kanalen, på et bestemt punkt i tverrsnittet – og den som måler, må stå utenfor. To meters rekkevidde avgjør hvilke kanaler det i det hele tatt går an å måle i uten å åpne dem.
Og det som er verdt å vite om strømningsverdien
Instrumentet kan vise luftmengde, men luftmengden beregnes ut fra hastighet og areal. Hastigheten i en kanal er ikke den samme overalt i tverrsnittet – friksjonen mot veggene gjør at luften går langsommere ved kantene og raskest i midten. Ett enkelt målepunkt midt i kanalen gir derfor et for høyt gjennomsnitt.
Vil man ha en luftmengde som holder til en innregulering, måler man i flere punkter etter et rutenett og danner gjennomsnittet. Instrumentet gjør det enkelt ved både å regne om til luftmengde og kunne logge hvert punkt – men rutinen må man stå for selv. Det er ikke en mangel ved instrumentet, men en egenskap ved luft i rør.
Tre typiske bruksområder
- Innregulering av ventilasjon: kontroll av ventiler og kanaler mot prosjekterte luftmengder.
- Arbeidsmiljø: trekk og luftbevegelser i lokaler, der hastighetene er lave og pitotmetoden ikke strekker til.
- Prosessventilasjon: punktavsug og avtrekkshetter, der termoelementinngangen dessuten dekker varm avtrekksluft.
Hvorfor det lønner seg
Ventilasjon feilsøkes ofte med argumenter i stedet for måleverdier: noen mener det trekker, andre at det er tungt og innestengt, og begge opplevelsene er reelle. Uten tall blir tiltaket en gjetning, og neste gjetning kommer når klagene vender tilbake.
En logget måleserie flytter diskusjonen til hva som faktisk skjedde, time for time. Og siden nettopp de lave hastighetene – de som oppleves som trekk eller innestengt luft – er der pitotmetoden slutter å fungere, er det ofte først med en varmtråd at problemet i det hele tatt blir målbart.